Stange bygdebok - del 3

Ringnes - Gnr. 42, bnr. 1

Navnet Ringunes kommer av Ringa - elvenavn (Rygh). Jordfunn på Ringnes: 1) En-egget sverd av jern, jernøks. 2) En-egget sverd av jern, stykke av tve-egget sverd, 2 bruddstykker av spydspisser av jern, økseblad, sigdblad, skjoldbule, tang av jern, jernstykke (gravfunn) fra yngre jernalder. 3) Stykker av flettede halsringer av sølv, stykke av finere halsring av sølv, liten oval spennering av sølv, kjede av sølv, gullsmykke, mynter (nå i Universitetets myntkabinett): biskop Bruno, Augsburg, d. 1029, keiser Henrik II, 1024 o. fl. Disse ting ble funnet i 1866. - 4) Tveegget sverd, 3 sigdblad (gravfunn) fra yngre jernalder. 5) 1 sølvskje fra middelalderen med innskrift: Jon - Brodr - A. (funnet 1913). 6) En-egget sverd, økseblad av jern - yngre jernalder. (Disse er oppbevart på Ringnes.)
Ringunes er nevnt i Olav den Helliges saga. I 1024 bortgiftede Olav sin halvsøster Gunhild (datter av Sigurd Syr og Åsta) til sin venn høvdingen Ketil Kalv på Ringnes. Ketil fikk av kongen en karve på 15 sæter. Da 5 Opplandskonger hadde samlet seg på Ringsaker for å legge råd opp mot kong Olav, som de syntes for for hardt fram, var også Ketil Kalv tilstede. Han var ikke enig med de andre, og han rodde med sin karve til Eidsvoll, hvor han traff Olav, som snarest dro oppover til Ringsaker, hvor han i grålysningen overrasket kongene og fanget dem. - 100 m syd for gårdsplassen ligger en haug, som er kalt Ketilhaugen.
Ketils sønn Guthorill var stor vikinghøvding. I 1052 lå han i viking i Irland. Guthorill og kong Margad av Dublin lå på tokt sammen. Da delingen av byttet skulle skje, ble de uenige om delingen, og Margad utfordret Guthorill til slag. Ennskjønt Guthorill kun hadde 5 skip mot Margads 16, tok Guthorill mot tilbudet og han seiret. Dagen før slaget hadde Guthorill lovet Hellig Olav at han skulle gi ham 1/10 av byttet. Av denne tiendedel lot han støpe et sølvkrusifiks 7 fot høyt, og dette skjenket han til Olavs helligdom i Nidaros, hvor det stod til reformasjonen.
Hvor lenge denne slekt var på Ringnes, kjennes ikke.
Et menneskeskjelett ble funnet på Ringnes i slutten av 1880-årene like syd for fjøset. Muligens kan det ha stått en kirke på gården.
Amund Tørrisen (stamfar for Tjøttaætten) , ble etter opprøret på Hedemarken i 1508 adlet av kong Hans for sin manndoms skyld og fikk som belønning gården Ringnes. Opprørslederen Herluf Hudfat ble fanget og drept og hans eiendom inndradd under kronen. Meget taler for at Ringnes var Herlufs gård og at denne ble gitt til Amund fordi han hadde støttet kongen under opprøret. I 1528 er gården krongods og den er da skattefri, den er vel gitt fritt til en av kongens menn.

Jernskjeggene (Fritsøe, Hovindsholm) er kommet i besittelse av Ringnes. I 1616 eier Peder Iversens (Jernskjegg) arvinger garden.
Steffen (Østensen?) er leilending 1612-20.
Fra 1623 er Thorsten og Kjeld Olsønner eiere av Ringnes (3 skpd. tg. ). Disse er sønner av Oluf Thorstensen Nøttestad. Thorsten overtar Nøttestad, Kjeld er leilending på Hverven og eier av Veflen. Thorsten og Kjeld eier i 1624 hver 1 hud 2½ skinn i Svenneby i Solør og ½ skpd. tg. i Rå. Kjeld eier i 1625 ½ skpd. tg. i Sande i Løten, 1 hud i Jonsæter og 1 hud i Fjetrebekken.
Oluf Nøttestads svigersønn Jens Hansen (Wincke) er i 1623 bosatt på Ringnes og eier i Sande ½ skpd. tg., i 1624 1½ skpd. tg. i Veflen, i Lundgård i Solør 15 lispd., i Svenneby 1 hud 2½ skinn, i Vaalle 1 skpd. tg., i Rimbsen 15 lispd., de 2 siste i Eidsvoll. I 1625 eier Jens dessuten i Nordsveen 1 hud, i Gulkunrud ½ hud og i Røsten 15 lispd. Fra 1634 står Jens som eier av Ringnes (3 skpd. tg.). Foruten ovennevnte eier han også Noss i Snertingdalen, 2 huder, Nordby i Trysil ½ mårskinn, Tømmerås (Snertingdal) 2 skinn, Bårdsveen og Engelbretsveen (hver 4 skjnn).
I 1661 er Jens Hansens sønn Ole Jensen eier av 2½ skpd. i Ringnes og hans datter Maren Jensdtr. Stor Ree av ½ skpd.
I 1677 er Peder Ringnes eier av Ringnes (3 skpd.). Ole Jensens sønn Jens Olsen overtar i 1710 Ringnes og får med sin hustru, Eli Olsdtr., også Nøttestad. 12/12 1710 overdrar Gunder Olsen Ljøstad g. m. Berte Olsdtr. Ringnes sin kones arv i Ringnes til hennes bror Jens Olsen Nøttestad og 12/7 1711 overdrar Ole Christensen Trogstad, Toten sin kone Dorte Olsdtr. arv til den samme.
28/4 1713 gir Jens Olsen Nøttestad skjøte på 3 skpd. tg. i Ringnes til Jens Andersen Busvold og forlovede, hans datter Marte Jensdtr. Denne forlovelse gikk overstyr og Marte ble gift med Amund Olsen Væstad. 10/7 1719 selger Jens Busvold sin del i Ringnes til major Hejer og samme dag makeskiftet Amund Olsen sin del i Ringnes med major Hejer mot s. Gillund. 7/8 1731 selger Jens Olsens sønn urmaker Peder Nøttestad sin rett i Ringnes til oberstløytnant Hejer. Oberstløytnant Hejer brukte Ringnes til sin død i 1731, hvoretter hans enke Margrethe Coucheron bruker gården til sin død i 1746, da deres sønn kaptein Herman Henrik Hejer overtar (f. 1724, d. 1751). Ved tinget 4/4 1745 viste Herman Hejer frem skinnet av en ulv han hadde skutt.
31/1 1752 ble Ringnes med Fuglhol (6 huder) solgt ved auksjonsskjøte av regimentskvartermester Munch til Stener Jonsen Lie fra Gausdal (av Vålenslekten) for 2957 rdr., og ved skjøte 8/4 1755 selger denne igjen til Herman Olsen Abelsvold for 3100 rdr. Han døde 1760, begr. 28/6, skifte 22/7 1762 for 6 huder i Ringnes og 1 hud i Fuglhol. Enken Johanne Pedersdtr. og sønn Peder får hver 1430 rdr.
14/4 1762 selger sorenskriver Jens Ziegler på hustrus vegne odelsretten i Ringnes til enken Johanne Pedersdtr. for 400 rdr. Johanne Pedersdtr. ble gift igjen med Arve Pedersen, s. Nøttestad og 21/4 1763 selger han til stedsønn Peder Hermansen for 3400 rdr. Ringnes med 2 sætrer - Ringnessæter og Raseberget.
Anm. Paul Hammer selger ved skjøte 27/4 1712 til oberst Otto Jørgen Brochenhuus del i Raseberget sæter, som er ryddet og bygd av Østen Syversen og 8/4 1722 selger Brockenhuus denne sæter til major Hejer.
Ved skjøte 10/4 1765 selger Peder Hermansen gården til oberstl. Fridrich Gotschalch von Haxthausen for 3700 rdr. og ved skjøte 27/6 1768 selger sistnevnte igjen Ringnes med Fuglhol (7 huder) til Erik Sørensen og hustru Mari Christensdtr. for 5000 rdr. og denne slekt har senere sittet på Ringnes.
Fra 1777 er hans sønn Christen Eriksen eier. Ved takst på Ringnes med Fuglhol 6/5 1808 ble jordveien taksert for 7500 rdr. og husene for 2500 rdr. Ved skjøte 23/12 1811 ble gården overdradd til hans sønn Even Christensen.
Ved skjøte 6/2 1854 ble eiendommen av Even overdradd til sønn Christen Evensen - Ringnes med Fuglhol og det halve av Torve skog og mark og endel løsøre - for 8000 spd. og føderåd, og samme dag bortforpakter Christen eiendommen til sine foreldre på inntil 10 år for 320 spd. årlig. Christen Evensen Ringnes døde i november 1901. Han var ugift og gården ble overtatt av hans søsterdatters sønn Even Såstad, Ringnes. Evens søster, Jenny Såstad, overtok Ringnes i noen år mens Even var i Amerika, hvoretter Even overtok gården igjen. Etter Even Ringnes' død i 1926 har hans enke Agnes, f. Såstad drevet gården. Hun er i 1937 gift igjen med Leif Wollebæk fra Fåberg.
I 1645 har Jens Hansen 2 tjenestegutter, 3 husmenn og 10 kvinnfolk til hjelp.
Ved matrikuleringen 1668 heter det at "engen er god. En hage til gården med godt sveland udi, så og til gjerdefang. Sommer havn i Elton sæter. Hommelhage."

Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner: 1668 1723 1777 1866 1875
Korn sådd 16 ½ 20 50 51 ½ 43 ¾
Korn avlet 80 90 404 I 1723 ble desuten avlet 85 lass høy og en del lin, i 1866 400 lass høy og 400 t. poteter (satt 50). I 1936 var avlingen: 60000 kg hvete, og grønnfor på 50 dekar, 4500 hl. poteter, 3500 hl. turnips og 150 lass høy (på 80 dek.)
I 1723 ble sådd (i tønner): 1 rug, 13 bygg, 4 havre, 2 erter. I 1875 1/3 hvete, 3,375 rug, 19 bygg, 10 blandkorn, 7 havre, 4 erter, 30 poteter.
Til forskjellige tider var det disse dyr: 1657 1668 1723 1777 1866 1875 1939
Hester 7 6 7 14 16 a 18 11+9 u. 6
Kuer 30 30 20 40 52 44+8 u. 42+14 u.
Svin 8 6 30
Sauer 20 14 30 30 19 Gårdens areal 1866: 265 mål aker, 550 mål nat. eng, 142 mål udyrket, 55 mål strandhavn + 1152 mål skog. Takst 13 115 spd. 1939: 510 dek. dyrket, 300 dek. havn, 820 de. skog hvorav Torvmarka 620' dek. skog + plassen Torve 60 dek.
I 1875 var det 4 inderstboliger: Nerstranden, Nordstranden, Nernordstranden og Engen med utsæd ialt ¾ tønner korn og 2½ tønne poteter. Nå er det 5 inderstboliger, alle liggende ved stranden.
Låve med fjøs og stall bygd etter brannen i 1923. Badstuen ble revet i 1924, smien revet 1923. Drengestuen bygd i 1909, grishuset i 1910, potetbu med vedskåle og garasje i 1924, stabbur gammelt.
1/10 1802 er skylden 3 skpd., taksten 3600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1916 er Even Ringnes eier, gårdens takst 9500 spd., løsørets 100 spd., gjelden var 2925 spd. og han betalte i sølv 130 spd. 19½ skill. Dessuten hadde da hans far Christen Eriksen en formue av 4000 spd. og betalte 78 spd. Ved matrikuleringen 1886 fikk gården gnr. 42 bnr. 1 og en skyld av 61 mk. 63 øre. - En bibel fra 1589 innbundet 1781 oppbevares på gården. På gården finnes også en gull-dåse med innskrift: "Givet av H. K. H. Norges og Sveriges kronprins Carl Johan til Ole Aaset."
27/5 1755 var det besiktigelse av gården. Det heter da, at hovedbygningen, som hadde italiensk tak, var forfallen og vanskelig å holde vedlike. En beskrivelse av hovedbygningens tilstand i 1752 vedlegges. Den var da forråtnet og bedervet, så man har vanskelig for å tro at den samme bygning kan stå i 200 år fremover. Gerhard Schøning anfører i 1775 at bygningen er bygd av oberstløytnant Heyer, altså tidligst i 1720. Det er nesten utrolig at den kunne bli så "bedervet" i løpet av 30 år, man skulle helst tro at den var bygd før Heyers tid, muligens av Jens Hansen Wincke som var eier 1623-o. 1660. Bygningen skal imidlertid være restaurert, og restaureringen kan vært gjort så grundig at det kan være den samme bygning nå som i 1752.
Antall værelser og beliggenheten av disse stemmer med de nåværende. Årstallet for restaureringen skal være skrevet på veggen i storstuen, men den har senere fått nye tapeter. En opplysning om dette årstall kan kanskje klarlegge det hele. Den nordre del av bygningen er restaurert i 1946.

Litt om slektene.

Staffen som var leilending på Ringnes 1610-20 for Peder Iversen (Jernskjegg), er antagelig den samme som er bruker på n. Dælin i 1664. Staffen Østensen, og da er 80 år gammel. Det er skifte etter hans kone Marte Olsdtr. på Dælin 10/2 1671. De er barnløse. Oluf Torstensen Nøttestads sønner Torsten og Kjeld er som nevnt eiere av Ringnes i 1623. Om disses slekt se Nøttestad og Hverven (Veflen).
Fra 1623 er sønn av fogd Hans Arildsen Wincke og Maren Jensdtr. Jens Hansen Wincke bruker, senere eier, (d. o. 1660). Han var g. m. Elin, datter av Oluf Torstensen Nøttestad og de hadde barna: 1) Ole, f. o. 1624, d. o. 1677, eier fra 1660). 2) Peder, nevnt 1690 da han solgte sin odelsrett i Sande. Peder Ringnes er på grensevakt 1644-45. 3) Maren (skifte på StorRee 28/11 1667), g. m. Dyre Rasmussen Stor-Ree (1628-99). I 1661 eier Maren ½ skp. i Ringnes. 4) Eline, d. 1666, skifte på Staur 15/9 1666, g. m. Hans Christensen Blickfelt (senere sorenskriver). Se Staur. 1 datter, Margrethe. 5) Antagelig Christen Jenssen Wincke, kapellan i Vågå i 1649. Kapellan Christen Jensen Wincke hadde vært så uheldig å komme Maren Nilsdtr. Lunde i Gausdal for nær og dette var særlig graverende fordi de var for nær besvogret. Marens mor var datter av Hr. Hågen Mogensen (Gyllenår), Vang og Christens søster Maren var g. m. Dyre Rasmussen Stor-Ree, hvis bestefar er Dyre Mogensen (Gyllenår).
Ole Jensen, f. o. 1624, d. o.1677, eier av Ringnes fra o. 1660 hadde barna: 1) Berte, g. m. 1. Nils Eriksen Huseby, f. o. 1654, sønn av Erik Halvorsen og Kari Nilsdtr. Ålstad. g. m. 2. Lucas Brandsdorf, g m. 3. Gunder Olsen Wahl, på Ljøstad, lensmann i Stange. - 2) Dorthe g. m. Ole Christensen Trogstad, Toten. 3) Jens, f. o. 1670, d. 1717 (skifte 1/3 1717) g. m. Eli Olsdtr. Nøttestad, d. 1732. Om Jens Olsen og Elis barn henvises til Nøttestad n. 4) Johannes Olsen Berg, f. o. 1670, begr. 27/6 1721, g. m. Alis Børresdtr. Frisvold (1685-31/71729).
1688 og 1697 er en Peder nevnt som eier av 3 skpd. tg. i Ringnes. Peder Nilsen Ringnes er nevnt 13/11 1674, da han på sin kones vegne skjøter

Mengshol på Nes til sin svoger Ole Johannessen Mengshol. Han var antagelig gift med den yngste av Johannes Olsen Mengshols døtre, Marte, da han er nevnt sist. Peder Nilsen er sønn av Nils Oudensen Rognstad, Toten av slekten "Tordenstjerne" og Ragnhild Paulsdtr. Nils Oudensen var eier av Lindem i Skoger 1616, 1642 eier av 6 lispd. i Sørum i Hole sammen med sine medarvinger. Peder Nilsens sønn, Nils Pedersen Todderud, var vaktmester og han tok igjen Lindem i Skoger på sin farfars odel 2/11 1708. Nils Pedersen ble like etter 1700 gift med enken på Veflen Berte Olsdtr., datter av Ole Kjeldsen Ottestad (sønnesønn av Oluf Torstensen Nøttestad d. e.). Nils Pedersens sønn, Peder Nilsen er stamfar for den nåværende Ottestadslekt. (Se H.S.H. T. bind I s. 236).
Oberstløytnant Hejer, d. 1731, begr. 14/9, g. m. Margrete Coucheron, f. o. 1696, d. 1746. Barn: 1) Barte Sofie, dp. 10/9 1721. 2) Herman Henrik, dp. 28/7 1724, d. 1751, kaptein.

Stener Jonsen Lie av Stenersenslekten fra Vålen, Gausdal, g. m. Abigael Evensdtr. Barn født på Ringnes: 1) Jon, dp. 23/2 1752, 2) Abraham, f. 1753. Stener Jonsen kjøpte senere Berger i Eidsvoll, derpå Moe i Jevnaker. Herman Olsen Abelsvold, f. o. 1710, begr. 28/6 1760, g. m. Johanne Pedersdtr. hadde 1 sønn, Peder Hermansen, eier av Ringnes 1763-65. Enken Johanne Pedersdtr. ble i 1762 gift igjen med Arve Pedersen, s. Nøttestad. Peder Hermansen ble gift med Ingeborg Andersdtr. Veflen, som etter Peders død ble gift igjen med prokurator Froder Pettersen i 1764 (se Atlungstad).
Erik Sørensen, f. 15/10 1715, d. 6/10 1806 - sønn av Søren Sørensen på Hval, Helgøy - g. m. Mari Christensdtr., f. o. 1705, begr ..4/10 1782. Barn: 1) Sedsel, f. 1746, d. 1789, 25/5 1778 g. m. Jens Christian Holm, Sakslund. 2) Inger, f. 1749, begr. 2/5 1803 ug. 3) Kari, f. 1752, d. 30/9 1834, g. m. 1. 21/11 1777 Anders Andersen Veflen, d. 1787, 2. g. m. 22/10 1790 Henrik Olsen Stør, på Kjemstad, f. 1765 Henrik og Kari døde som føderådsfolk på østre Skjerden. 4) Christen, dp. 4/4 1752, d. 9/1 1822 - eier fra 1777. Erik Sørensen eide Halstenhof i Løten 1746-62, Alhaug v. 1761-65, hadde halve Spaberg i forpaktning i 4 år og Grefseng, Nes i 3 år. Tollinspektør Lassen skriver i 1777 om Ringnes: "Bonden Erik Pedersen (skal være Sørensen) en agtbar og driftig jordbruker i gode omstendigheder."
Christen Eriksen (1752-1822), 27/10 1779, g. m. Eli Nilsdtr. Husebye, død 9/8 1849, 88 år, skifte 7/9 1849, hadde barna: 1) Eli. dp. 23/7 1780, d. 11/8 1854, 8/6 1802 g. m. Michel Andersen Nordvie på Saxlund, 1778-11/3 1853. 2) Berte, dp. 23/12 1787, d. 27/8 1859, 16/11 1811 g. m. Jon Iversen Tangen på Grimerud, d. 27/11 1837. Jon Tangen ble i 1808 av den svenske øverstkommanderende foreslått som fredsmegler. 3) Mari (1785-90). 4) Sidsel, dp. 10/11 1799, 17/7 1819 g. m. Jakob Jensen Hund, Vardal, f. 1780. 5) Ole, dp. 14.3 1802, d. 1811. 6) Nils, dp. 17/6 1792, d. 23/7 1863, lensmann, 20/2 1834 g. m. Anne Mathea Hverven, f. 18/7 1810. Nils Ringnes var stortingsmann 1842 og 1845. Gårdbr. ø. Dælin. Henrik Wergeland kaller ham i "Jødesaken" en "særdeles oplyst og vel tenkende bonde". 7) Mari (1794-1801). 8) Kristen, dp. 19/2 1797, d. 15/11 1832, eier av ø. Skjerden, 9/3 1822 g. m. Berte Mikkelsdtr. Stør, f. 10/9 1797, d. 24/2 1885. 9) Even, f. 1/12, dp. 6/12 1782, eier fra 1812.
Christen Eriksen førte regnskapene for Stange kirker i mange år, han førte prosess med Jens Anker om almuens bruksrett til Ottenseter skog og i prosessen med Jens Anker om almuens bruksrett i almenningen var han den drivende kraft. Ved testamente 10/11 1789 overdrar hans svoger Jens Christian Holm til Christen Ringnes Sakslund gård og alt han eier mot at Christen betaler hans gjeld, bekoster hans begravelse og gir ham underhold på Ringnes. Christen Ringnes overdrar senere Sakslund til sin svigersønn Michel Andersen.
Even Christensen, dp. 6/12 1782, d. 1/7 1870 - eier fra 1812. Even Ringnes hadde Ajer i Furnes 1806-12. Han var betrodd flere tillitsverv. Han valgtes til bygdas ordfører i 1841 etter at hans svoger Michel Saxlund hadde vært ordfører i 2 perioder fra 1837, men Even frasa seg ordførervervet den dag da han fylte 60 år den 1/12 1842. Han var flere ganger valgmann til stortingsvalgene, og ble stortingsmann i 1830. Han var 2. forlikskommissær sammen med amtmann Heidmann 1831-42.
Even Christensen Ringnes, f. 1/12 1782, d. 1/7 1870, 18/1 1814 g. m. Valborg Olsdtr. Åset fra Åmot, f. 3/12 1790, d. 15/11 1859, datter av Ole Olsen Åaset og Anne Tollefsdtr. Rogstad (1772-1844). Even ble oppdradd hos kammerherre og amtmann Pentz som bodde på Ringnes 1782-88. Even og Valborg hadde barna: 1) Eli, f. 22/11 1814, d. 29/7 1899, 30/l 1843 g. m. Jørgen Nilsen Huseby, f. 1814, d. 1908. 2) Anne, f. 13/1 1819, d. 1872, 10/11 1847 g. m. Johan Nilsen Sande på Atlungstad, f. 1821, d. 1888. 3) Oline, f. 1824, d. s. å. 4) Oliv, f. 24/7 1831, d. 3/10 1912 på Ringnes, ug. 5) Christen, f. 29/9 1823, d. 29/11 1901, ug. eier av Ringnes fra 1854 til sin død.
I Christen Evensens tid ble det dyrket mye jord på Ringnes. Hver sommer i mange år kom et stort lag av svensker til akergravingen. Det er fortalt at hans far hadde bestemt at han ikke skulle lære å skrive for at han ikke skulle bli bebyrdet med kommunale verv, men det var ikke mange som fikk så mange verv som han. Han var i mange år medlem av herredstyret, medlem av direksjonen i Stange Sparebank fra 1874 til sin død, medlem av overligningskommisjonen, av almenningsstyret og var meget virksom i arbeidet for Eidsvoll-Hamar-banen.
Even Ringnes, f. 5/1 1886, d. 13/7 1926 -- eier fra 1902 - sønn av Georg Såstad og Valborg Jørgensdtr. Huseby - var 7/11 1923 g. m. sitt søskenbarn Agnes Såstad fra Risør, f. 4/7 1900, datter av overrettssakfører Bernt Såstad og Lea Thiis. Even og Agnes Ringnes hadde sønnen Even Ringnes, f. 30/12 1924, student, løytnant. Agnes Ringnes er 4/7 1937 gift igjen med Leif Wollebæk fra Lysgård, Fåberg, f. 20/12 1895, sønn av Carl Theodor Dahl Wollebæk og Gudveig Kristine, f. Lysgård og de har barna: 1) Carl Hermann, f. 7/4 1938, 2) Hans Eilert, f. 26/10 1942.

Hedmark tingbok 1752-1756.

Fol. 460. Ao. 1755 den 27de Septbr. ble Rætten til efterstaaende Besigtigelses afhandling sadt paa Dragon Qvarteret Gaarden Ringnæs i Ottestad Fjerdingen udi Stange Præstegjeld, og betjent med efternevnte 6 Lavrættes-Mænd, nemlig Peder Clemetsen Atlungstad, Arve Rasmussen Atlungstad, Mads Ols. og Ole Bjørnsen Elton, Rasmus Eriksen Dæhlin, og Ole Mikels. Stør. Hvor da opsideren paa denne gaard Herman Olssen, indgav sin skriftlige Stevning, hvorved hand til dette Stæd, og efter Sorenskriverens Berammelse til denne Tiid haver indstevnt hans Hjemmelsmand
Steener Jonssen saavelssom hr. Sorenskriver Jens Ziegler, der skal kiende Sig Odols berættiget her til gaarden, til at bievære en lovlig besigtigelse, og taxation, over hvad stand gaarden var udi da Steener Joensen den antog, derom med det videre at anhøre Vidner, som under faldsmaal er indstevnt, som Stævnemaalet, der af velbemelte hr. Sorenskr. Ziegler egenhændig er paateignet, nærmere udviser af dato Ringsaker d.16 aprilis 1755, som blev oplæst. - Efter udraab mødte ikke Steener Jonssøn eller hr. Sorenskr. Ziægler. Stevnevidnerne Ole Pouls. Atlungstad og Tollev Peders. afhjemlede ved Eed, at de det producerede Stevnemaal, for meere end 2de maaneder siden lovlig haver forkyndt for Steener Jonsøn nu boende paa Berger i Edsvolds Præstegield. Citanten begiærede Sine tilstædehavende vidner afhørte; saavel de i Stevningen benevnte, som 2de godvillig mødende vidner Engebret Nøttestad Mikels. Nøttestad gl. 42 Aar, vant og forklarede, efterat Eedens Forklaring af Lovbogen, ble hannem med de fleere Vidner betydet, med Formaning til Sandheds Udsigende; at denne næstafvigte Sommer - 3de Aar siden, da auctionen blev her paa gaarden Ringnæs efter Sl. Capitain Herman Henrich Heyer, holden, befantes den store Stuebygning, bestaaende af 7 værelser neden til, og 7 - oven til, udi følgende tilstand: Væggerne paa Søndre, østre og væstre Kandt, var meget fordærvet, og for en stor deel meget forraadnet, Særdeles paa den væstre Side. Taget som er et Italiensk Tag tækket med Tejgelsteen og meget vanskelig at holde vedlige, lod vel Capitain Heyer nyelig før han døde tække og forbedre paa endeel Stæder, men samme var dog ikke drøp fri da auctionen efter hannem blev holdet. Gulverne udi Stor-Stuen, og de 2de derved værende Cammere vare da meget bedærvede, og for den største deel forradnede, og det fordi grunden sammestæds var meget Sumpig, saa at lunderne under gulvet vare afraadnede for det meste. Saa vare og gulvene i Kiøkenet, og det saakaldede Barne Kammer for det meste fordærvede og forradnede. Bielkerne udi de 2de Kieldere, som findes under denne Bygning vare gandske forradnede, og den Søndre Kjelder formedelst dens sumpige grund, som oftest opfyldt med vand. Bordklædningen paa den østre Væg var for en stor deel bedærvet, desligeste vare de 3de, uden fore værelserne, nemlig Stor-Stuen, Daglig-Stuen, og Barne-Kammeret, værende Trapper gandske forraadnet, saavelsom den ned i Hagen paa den væstre Side gaaende Trap. Svalen ved den nordre væg var og meget fordærvet. Eet Tækkelse over Trappen, som gaaer til Haugen, var og gandske forfalden, og forradnet, tillige med de dertil værende Traapper. Eendeel af Vinduerne vare brøstfældige, og endeel Ruder ude, men derpaa ved Vidnet ej noget Tahl. Vindue Karmene paa væstre og Søndre Side vare meget bedærvede.